Vørterøl

Få styrken som imponerer i sommer

Når sommeren kommer, så kommer også vi ut av hiene våre – akkurat som Bjørn Aass som pryder boksen til styrkedrikken Aass Vørterøl. Den alkoholfrie drikken passer seg utmerket som en forfriskning både i båten og på topptur i sommer. 

Hva er vørterøl? 

Vørterøl er en alkoholfri drikk som er laget av vørter – selve råstoffet som fermenteres ut til øl. I praksis vil dette si byggkorn (malt) som blandes med vann, og varmes opp slik at man får sukkerstoffer, stivelse og protein fra kornet inn i væsken som utgjør vørteren.  

 Vørteren fermenteres for å produsere alkohol i ølproduksjonen, men når den brukes til å lage vørterøl, blir den vanligvis stoppet før fullstendig gjæring for å bevare de naturlige søte smakene og næringsstoffene. Smaksmessig har den en bayer-aktig, karamellisert smak med et hint av bitterhet.

Mens vanlig øl fort kan ta tre uker å brygge, trenger ikke vørterøl å stå lenge, nettopp fordi man slipper gjæringsprosessen. Etter en runde med sedimentering for å skille ut malt og humle, er vørterølen klar til å fylles på boks – og kjøres ut til butikkene. 

Vørterølets historie

Lauritz Braaten var bryggerimester på Schous Bryggeri tidlig på 1900-tallet, og skal ha æren for å ha brakt vørterølet til Aass. For ikke la deg lure av etternavnet – han var nemlig i Aass-familien.  

Vørterøl kom på en tid da drikkevannet ikke var det beste, og i mange arbeidermiljø var ernæringen verre enn vannkvaliteten. Med sin rike næring (og null alkoholinnhold), fikk vørterøl et sunnhetsstempel og ble kalt “flytende brød”. 

Både avholdsfolk, "sportsmænd" og fødende kvinner var en viktig målgruppe for drikken. Faktisk var det vanlig at kvinner fikk det på sykehuset for å styrke seg etter fødsel og få i gang melkeproduksjonen. Det ble også raskt oppdaget at det var sunt for barn, og vørter fikk dermed tilnavnet “barnas drikk”. Fra 1930-årene ble markedsføringen rettet fra barn, mot idrettsfolk.

"E're noe vørterøl her?"

Idrettsutøvere har vært vørterølentusiaster siden 1920, men det var først i 1939 under femmila i Holmenkollen at folk virkelig fikk øynene opp for at dette var en sportsdrikk. Lars Bergendahl var Norges beste mann det året, og ropte  "E're noe vørterøl her?" i det han ankom suppestasjonen på Ullevålseter. Med påfyll av vørter, satte han en voldsom fart mot mål og klarte å ta igjen seks minutter. Dessverre holdt det ikke til toppplasseringen, men året etter hadde han lært. Han etablerte sin egen vørterølstasjon – og vant! 

Naturlig kilde til energi

Mange stiller seg spørsmålet "Er vørterøl sunt?”, og faktisk har det en imponerende næringsrik sammensetning. Det er en god kilde til B-vitaminer, spesielt B12 og B6, som spiller en viktig rolle i energiomsetningen. Maltsukkeret tilfører hurtig energi, derfor er vørterøl godt egnet som sportsdrikk. 

Vørterøl har mange helsemessige fordeler når det gjelder trening og restitusjon, blant annet disse: 

• Karbohydrater: Vørterøl inneholder en god mengde karbohydrater fra maltet korn. Karbohydrater er kroppens primære energikilde, og å tilføre dem etter trening kan bidra til å gjenopprette glykogenlagrene i musklene. 
• Elektrolytter: Vørterøl inneholder elektrolytter som natrium, kalium og magnesium. Disse mineralene er viktige for å opprettholde væskebalansen og optimal nerve- og muskelfunksjon. 
• Antioksidanter: Vørterøl inneholder visse antioksidanter fra maltet korn. Antioksidanter bidrar til et bedret immunforsvar og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, som kan oppstå som følge av intens trening. 
• Mineraler: Jern og kalsium bidrar til å opprettholde en sunn kropp. 
• Fire typer sukkermolekyler: Blant annet maltose som er det mest energitette sukkermolekylet som kroppen bruker lengst tid på å fordøye. Dette varer lenger enn raffinert hvitt sukker, og derfor beholder man energinivået lenger. 
• Fordøyelse: Vørterøl har blitt brukt tradisjonelt som et fordøyelsesmiddel. På grunn av det søte og krydrede innholdet kan det bidra til å lindre mageplager og forbedre fordøyelsen.